Lørdag skulle vi endelig mekke mat sammen igjen, jeg og kompisen. Biff! sa han, og jeg plukka fram en Crozes-Hermitage som jeg bare har hørt gode ting om: Domaine de Colombier 2007.
Men i flaska var det ikke bare gode ting. En slags sursøt emmen lukt (eller eim…) var det som rant ut av flaska, men jeg tror jo på at ting kan bli bedre så jeg skjenket opp i glassene og ville la den lufte seg god.
Kompisen kommer bort til benken, smiler bredt, virvler vinen i glasset, stikker nesen oppi og…rynker resolutt på nesa! Opp med begge øyenbryn for å være sikker, og prøver igjen. Samme resultat. “Det lukte faktisk bederva kjøtt” konkluderte vi med og bestemte at resten av innholdet i flaska skulle tilbake til butikken som selger de edle dråpene.
Og det er faktisk ikke noe problem, sammenliknet med en rekke elektrobutikker og sånt som ikke vil høre snakk om at det er feil på produktene. Hvordan lukta den? spurte ekspeditøren, og kvitterte med penga tilbake da jeg svarte som sant var: “surt og emment”.
Ikke’no knussel, bare skikkelig god service og en fornøyd kunde :) og herved er du tipsa om du åpner ei flaska som du kjenner er dårlig…
[...] Les også: Bytting av vin – en smal sak… [...]