Og det virker som Barocca’en trives godt på Afrika’s horn, for med litt tid i glasset tumler det ut dufter som tar deg på senga. Modne, runde røde bær. Og litt mørke bær. Og plomme. Og et strøk av rund og myk lakris…. I ettersmaken – et kraftig bitt av krydder, kanskje pepper? Artig, artig!

Jeg har smakt den før men ble ikke helt solgt, men denne gangen er det alvor. Det skal alltid ligge ei flaske av denne i plutselig-hylla i klesskapet. Den vil kanskje ikke passe absolutt alle, men du burde gi den en sjanse. Kanskje er det akkurat din type, og det til hyggelige 129,90…

- Jan Fredrik

Så er det en glede å treffe på sør-afrikansk Syrah, når Vinmonopolet har satt årets VM-arrangør som fokusområde i sommer. For Sør-Afrika kan kunsten å overraske!

Mullineux er en av merkene som står i nyhetshylla i pol-butikkene, og den er en kraftig (men overhodet ikke vulgær) versjon av den opprinnelig franske drua. Her er det mørke bær og søtlige bjørnebær som venter, supplert av litt krydderier i smaken og etterfulgt av en fyldig og deilig ettersmak. Dette er vinen for en regntung sommerdag (som det er i Tromsø i dag) eller til god grillmat! 218 pengestykker og verdt det.

- Jan Fredrik

Kanskje er det en røverhistorie, men den er i alle fall god. Og den lille byen er utrolig trivelig på en varm sommerdag. Det er to ting som i dag kjennetegner den på sommeren – vin og stengte vinduer. For dette er ei turistfelle når amerikanerne strømmer til i den varme årstiden. Da har innbyggerne trukket ut i nabolandsbyene. Men gatene er varme, ettermiddagssola romantisk – og vinene….ahh…

Chateau Panet smakte jeg første gang før jul 2008. Det var en 2004-årgang, og den hadde utviklet seg til en fyldig, deilig rød vin med et delikat sjokoladetrekk over smaken som var perfekt til ribbekjøttet! Merlot-basert som den er var kanskje litt over fire år perfekt, vindruene plukkes jo i september/oktober og Merlot modner tidlig. Og Merlot-viner fra Bordeaux trenger ikke like lang tid i kjelleren som Cabernet Sauvignon-viner.

Dermed kjøpte jeg inn tre flasker av sorten, som var blitt til 2006 mens jeg gikk og bestemte meg, og i kveld måtte jeg prøve den første. Like bra? Vel, denne er ikke fullt fire år og har nok et år eller to på seg før den åpner seg helt. Den har runde bær og sjokolade i lukten når du stikker nesen nedi glasset, men i munnen er den fortsatt litt for grov. Men her er deilig og rund fruktighet på vei – så  kjøp et par flasker (den koster rundt 175,-) og legg i vinskapet eller kjelleren (husk bare at det skal være mørkt og temperaturen skal være stabil. 12 grader +/- er ypperlig).

Så har du deilig ribbevin til jula 2010. Eller 2011-12….

- Jan Fredrik

Her får du en god og ganske fyldig vin, som ikke sender smakene nedover ganen din i bølge etter bølge som de dyre, store. Isteden blottlegger d’Andezon en rein og deeeillig smak av modne og søte bjørnebær – og avslutter med en liten dæsj syre som river bittelitt på tunga og rydder litt opp etter maten. Og hva spiser du til? Ikke det at du absolutt trenger mat til denne, men prøv kyllingfilet som kan matche den litt søtlige smaken på vinen.

Med andre ord – løp, kjøp, åpne, nyte. Enklere blir det ikke. Ikke noe fuss. Velbekomme…

- Jan Fredrik

Til 129,50 små kroner (det lønner seg som regel å krype over 100-lappen) får du røde og mørke bær, tett fulgt på av modne deilige plommer. Og til slutt kommer en liten porsjon med krydder som rydder opp i munnhula…

Fabelaktig Douro 2007 er deilig og moden drikke til å være en så ung vin, og det hele minner litt om godt lagret rødvin – perfekt om du liker den sorten men ikke vil poppe en gammel og dyr en. (Når spanderte du forresten sist en av de gode gamle på deg selv…?)

Anbefales! En sterk femmer, om du absolutt vil ha terningkast.

- Jan Fredrik

I Rioja området har de hold på med vin lenge. Allerede på 1100-tallet. Tenk på kunnskapen om vinproduksjon som ligger i det neste gang du åpner ei flaske! I middelalder foregikk vinproduksjon rundt middelhavet hovedsakelig hos munkene, dem som distribuerte og solgte vin. Rioja området befinner seg mellom elva Ebro og fjellene Cantabria, som danner gode forhold til druedyrking. Allerede på slutten av 1700-tallet dannet de ulike vinprodusentene et felles «selskap» for kommersialisere og utvikle vinproduksjonen. I dag finnes det over 250 vinprodusent i området (det vil si nesten en milion vinfat!)

Typisk er vinene smakfulle, delikate, men balansert. På 1800-tallet begynte Riojaprodusentene med lagring på eikfat, slik de gjorde i Bordeaux-området på den tida. I dag brukes det amerikansk eik som er billigere enn fransk eik. Fransk eik gir en mildere smak enn amerikansk som er mer typisk fra landene som er «nye» vinprodusent. Eldre Rioja viner, har gjerne en kompleks og uviklet smak, noe jeg liker. I dag virker det kanskje som Riojaområdet satset på litt «friskere» viner, for å følge etterspørsel fra markedet. Før satt folk satt pris på vin som hadde modnet i 15 år. Kanskje eldre og nyanserte viner faller ikke lenger i smak hos yngre generasjoner som er vant med søte drikker og hurtigmat, og ikke særlig interessert i nyanserte smaker?

Men alle sammen, unge og eldre, smak på denne: Beronia 2006 (Tempranillo). Tydelige mørke bær, eik og jordsmak. Typisk. Likevel er denne mer subtil enn alder tilsier. Smaken er kryddert og varer en stund i munnen. Slutter litt brått, men det merkes nesten ikke da man kjenner nærmest «eksplosjon» av frukt i munnen. Bærsmaken er intens men ikke syrlig og utvikler seg raskt. Vinen luftes gjerne litt og smaker sikkert best i en ordentlig bred rødvinsglass. Noen finner lakris og kirsebærsmak, det kjente jeg ikke. Mulig det er tydeligere i årgangen 2007, som jeg ikke har smakt.

Denne er med andre ord både friskere og lettere enn det forventes fra en Rioja. Kanskje noe for de som synes Riojaer er for kraftige? Beroniaen er også balansert og saftig. Den runde smaken gjør at vinen klarer seg godt uten mat også. Men den klarer seg fint til tapas. Til min store overraskelse smaker den nydelig til gratinert kveite, med blåskimmelost og rødpesto :-)

Sist men ikke minst: Sjekk prisen! 2007 årgangen får du for 129,50,- på polet. Løp og kjøp!

Célia

Brolo di Campofiorin er – i likhet med lillebroren Masi Campofiorin – en av de gode kjøpene som bekrefter mytene om den gode italienske vinen. Dette er mørke kirsebær som lukter nydelig og smaker fortreffelig, selv om ettersmaken kanskje kunne vært hakket lengre. Men fyldig er den, og til pasta med godt krydra tomatsaus fungerer det hele ypperlig.

Les også: Lagring til begjær

2006-årgangen er enda ganske ung så du kjenner at vinen er litt “grov” og har en liten dose tanniner igjen, så jeg regner med at denne kanskje gjør seg enda bedre om et par år i kjelleren eller klesskapet. Bare du oppbevarer den mørkt og med stabile temperaturer rundt 12-14 grader.

175 kroner skal Vinmonopolet ha av deg for ei flaske av denne sorten…

- Jan Fredrik

Rawson’s Retreat kanskje den rimeligste av vinene til Penfolds, men her er et hint av storhet som viser arven fra Grange. Rawson’s blir aldri søtlig og overmoden som mange andre australske viner tenderer mot. Derimot holder den alltid pen stil med bra fylde og modne, mørke og litt kjølige bær. Litt syre kjenner du på tunga, og akkurat nok til at det prikker litt og renser opp når du drikker den til mat.

Om du er ute etter en bra vin til rett over hundrelapper skal det godt gjøres å slå denne. Anbefales!

Les mer om Penfolds Grange på Wikipedia og utvalget av Penfolds på Vinmonopolet sine sider:

- Jan Fredrik

For knapt 140 blanke norske får du en god dose med forføreriske søtlige kirsebær, litt vanilje og en ganske elegant, tørr ettersmak. Det er ikke den tyngste vinen i hylla, så ikke ta den til den kraftige kjøttgryta.

Prøv den heller til pasta eller tapas’en. Det blir såvisst ikke feil…

- Jan Fredrik & Elin

Jean Evangélisté: en bra Pomerol som du får rett fra polhylla, men du må lagre litt - eller "hurtigmodne"...

Vi har alle hatt dårlige vinopplevelser, og min verste var med denne for halvannet år siden. Bordeaux’en Jean l’Evangéliste fra Pomerol i Øst-Bordeaux skuffa meg voldsomt med stikkende svovellukt og eddiksmak. Selvfølgelig var det bare en feil med flaska og jeg skulle gått tilbake med den men gjorde det ikke. Dumt.

Les også: Bytting av vin – en smal sak…

Men altså, jeg bestemte meg for å prøve Evangeliste igjen, som er den eneste “rimelige” Pomerol-vinen du får tak i på polhyllene i Tromsø, i den grad 235,- er rimelig….

Solbær og plommer, men først på dag 2…

Dag 1, fredagskvelden, var evangelisten lovende men ikke helt verdt pengene. Masse smak av solbær, og lite tanniner igjen. Rett og slett behagelig, men dårlig lengde på ettersmaken. En ok Bordeaux, men ikke mer.

Overraskelsen kommer lørdag kveld, fordi det stadig er nok vin igjen i flaska til ett kveldsglass. Og for ei forvandling! Plutselig stiger det moden solbærduft og mørke plommer opp av glasset, og det er ikke et fnugg av tanniner igjen. Rett og slett en deilig, moden drikkeopplevelse som man burde unne seg litt oftere :)

Moralen er: det er en del viner i polhyllene som ikke er drikkeklare, som for eksempel denne. Det du gjør er ett av to: legg den i kjelleren eller vinskapet til den er 7-8 år gammel, dekantér den et par timer før du skal drikke den så den får masse luft.

Eller ta deg et glass dagen før du skal nyte den, kork flaska og drikk resten dagen etter… Voilá!

- Jan Fredrik